Fredrik Halmøy Wisløff » Blog Archive

Railay beach

Siste natten i Bangkok ble selvfølgelig fuktig og det gjorde flyturen til Krabi enda mer fornøyelig.. Med flyturen har jeg faktisk prøvd alle former for transport i Thailand bortsett fra sykkel. Får prøve det nestegang. Fra flyplassen i Krabi tok jeg en turistbuss til Ao Nang hvor longtails’ene går ut til Railay. Selv om Railay kun er en halvøy er den umulig å komme til via fastlandet pga. klipper og jungel. På bussen møtte jeg det knallhyggelige ekteparet Phil (fra Canada) og Lana (Sør-Korea) som var på rundreise i Asia før de skal til Europa og så flytte tilbake til Canada. Siden bussturen endte jeg egentlig opp med å henge med de alle dagene i Railay.

På Railay er det fire forskjellige strender:

Ton Sai – ligger litt utenfor, litt lav standard
Phra Nang – superstranda, omtalt som en av verdens fineste strender, kun et resort (Rayavadee) til 10 000 kr natta
West Railay – solnedgang på teppe med øl i handa, litt dyre resorts med mest familie
East Railay – ikke badbar, men faen så kul strand

Både Phil og jeg var i utgangspunktet mest interessert i West Railay, men ble litt skuffa når vi bare fant nesten fullbooka dyre resorts. Vi fikk krabba oss over til andre siden (10 min til fots) og endte på et helt ok hotell, hvor jeg faktisk også traff noen hyggelige norske jenter fra Sandefjord. Men vi skjønte etter hvert at vi skulle gått 50 m lenger ned stranda og tatt Diamond Cave isteden, noe vi gjorde dagen etterpå. Der fikk vi herlige bungalower for 300 kr natta og sabla hyggelig betjening :)

Mye strandliv, drikking (blant annet med to ekstremt kjedelige svenske jenter), tidlig opp neste morgen for å klatre (!). Railay går for å være et av verdens beste steder å klatre, med over 450 klatreruter. Ganske klein og fortsatt redd for høyder gikk det ikke maksimalt første turen. Det ble ikke særlig bedre av at instruktøren min, Mr. Jamaica, var helt nuts og skjelte meg ut fordi jeg ikke kom til toppen av den 30 m høye ruta.. “You’ve got to relax, relaaaaax my friend, RELAAAAAX”. Heldigvis var vi to som delte på instruktøren og han andre, en hyggelig nederlender som het Rob, hjalp meg med noen støttende ord. Siste ruta holdt jeg på å gi opp flere ganger, gikk til jeg datt, og kjørte på, men klarte det til slutt! Tror det er min første 6a :D

Senere på kvelden var det klart for nok en kveld på Gecko bar — en jævla kul reggaebar med 10-manns reggae-orkester som spilte alt fra egne sanger til Bob Marley, en 5-manns huske inne i lokalet hvor man kunne svinge ut over alle andre og flammeshow innendørs som mer enn en gang nesten tente fyr på gjestene.. Ekstreeeemt good times. Hadde også tidligere på dagen møtt tyskerne Lilian og Sabrina på Phra Nang som vi drakk og nattbada med!

Siste dagen i Thailand var det duka for Song Kram, eller nyttårsaften som vi kaller det. År 2551 startet nemlig, og måten thailenderne feirer det på er en tre dagers vannkrig! Alle spruter på alle, du kan glemme å holde deg tørr og alle pengene var våte. Betjeningen på hotellet mitt ble tidlig fulle og tok stort ansvar for å dynge alle forbipasserende med vann. Jeg hadde kjøpt meg et vanngevær (større enn pistol) og brukte store deler av dagen på å bare vandre rundt på øya for å sprute på tørre folk ;) Fly hjem i iskald aircondition og Gardermoen med to varmegrader.. Holdt på å begynne å gråte da jeg satte fra meg sekken hjemme i gangen. Jeg ville bare tilbake. For en reise det har vært. Et ekte eventyr!

Klatring på Railay