Copenhagen aftermath

Mange spør seg hva som egentlig kom ut av klimakonferansen i København. Den endelige avtalen kan lastes ned fra UFCCC. The Economist har to interessante artikler om saken:

Climate change after Copenhagen – China’s thing about numbers
How an emerging superpower dragged its feet, then dictated terms, at a draining diplomatic marathon

Bak-scenen-innsikt om hvordan Kina fikk fjernet viktige tall fra de tidligere utkastene, og hvordan de ikke bare var passive, men kanskje også motarbeidet forhandlingene. Om hvordan Obama ble møtt med “junior forhandlere” fra Kina. Til slutt kom det allikevel noe gjennom, ikke minst den viktige internasjonale “monitoring, reporting and verification”. Spesielt ift. arbeidet med å få cap and trade gjennom det amerikanske senatet.

At some stage documents with numbers, and even long-term aspirations, will become necessary again, and the nation that invented the abacus will have to overcome its aversion to arithmetic.

Climate Change – Planet B
How the underwhelming Copenhagen accord could yet turn into a useful document.

Selv om man ikke klarte å få forhandlet frem en politisk eller lovlig bindende avtale var det allikevel en begynnelse. For det først er nå ulandene inkludert i avtalen (noe de ikke var i Kyoto-protokollen), og man har lært mer om hvilke politiske strukturer som kan være nødvendige for å håndtere problemstilligen. Forhandlingsmesig må det være så godt som umulig å produsere en ambisiøs avtale som absolutt alle 193 landene er enige om.

Climate change is not just an unusually grand problem. It is also an unusually complex one, which crosses and confounds the boundaries that normally define our world; from farming to forestry, shipping to sovereignty, all sorts of interests are brought together in new ways that demand new actions. Trying to deal with all the sources of the many gases involved in a single set of negotiations, in a forum of 193 countries, was always a tall order.

Lagt til 01.05.10 under miljø.