Via Motherboard.

“We’re told we all need to be leaders, but that would be really ineffective. The best way to make a movement, if you really care, is to courageously follow and show others how to follow. When you find a lone nut doing something great, have the guts to be the first person to stand up and join in.”

Via ReadWrite.

En 60-fots “resirkulert katamaran” som holdes flytende av over 12,000 panteflasker i plast. Laget av den engelske bankarving og miljøaktivist, David de Rothschild sammen med en team av vitenskapsmenn/-kvinner. De gjør det for å sette fokus på den sterkt økende mengden plast som ender opp i havet. Spesielt “verdens største plastsøpledynge”, som ligger midt i Stillehavet og er på størrelse med to Texas-stater. Planen er å seile Plastiki 11,000 nautiske mil på tvers av Stillehavet fra San Fransisco til Sydney. Les mer om ekspedisjonen på theplastiki.com eller følg de på twitter @plastiki.

Man må jo spørre seg om de ikke var litt inspirert av Kon-Tiki da de skulle navngi fartøyet.

The Plastiki Expiditon:

The Making, med The New Yorker:

Første seiltur, med ABCNews:

Gates kommer med et ønske – at prisen for energi skal halveres og ikke føre til utslipp av CO2. Han fremhever energiprisen som det viktigste verktøyet for å bekjempe fattigdom. For å oppnå dette mener han at “the pace of innovation” må opp innen feltet og at det må brukes mer midler på forskning. Kan ikke forstå annet enn at det må komme en skog av forretningsmuligheter for oss entreprenører innen fornybar energi i tiden fremover.

I følge forskerne han har snakket med må utslippene ned mot null. Han presenterer også en likning for CO2 utslippene: CO2 = antall mennesker x tjenester per person x energi brukt per tjeneste x CO2 utslipp per enhet energi produsert.

Det er også ganske tydelig at Gates er forretningsorientert. Som han selv sier så er det vanskelig for han å forstå at man skulle ønske å finansiere noe som ikke er økonomisk, og han peker på kostnad som en viktig utfordring innenfor de fleste områdene man jobber med nå. Han grupperer også vindkraft, termisk solkraft og solceller i den grad at de krever store utbygginger – energy farming.

Arealet som kreves med bare solkraft:

Vs. areal med vindkraft:

Og et annet interessant sitat av Ken Kaldeira (atmosfæreforsker ved Carnegie) fra websiden til Gates om vindkraft vs. solkraft:

“The other thing we should recall is that if we were to meet future power demand by this source exclusively, we must intercept more than 1% of natural flows. I think when we get above a 1% change in a natural system, we need to be concerned about large scale unintended consequences. Remember, global warming is basically a 1% problem – 1% warming of our 288 K planetary temperature. (That is one reason why solar is so attractive – with solar we are talking about capturing 0.01 % of the energy that hits the ground.)”

Dagens kreative løsning inspirert av naturen: “Expandable honeycomb cushion” laget ved Langley Research Centre i Virginia, USA. Visstnok lovende resultater fra et 10.7 m drop.

Via Economist.

“I have a choice of believing the 98 percent or the 2 percent,” Kennedy said. “If you believe my 98 percent and we go ahead and try to reduce our carbon, we’ve gotten rid of the dirty fuel, we’ve made ourselves energy independent, improved our national security, improved our prosperity and quality of life and health for American citizens. If we believe Mr. Blankenship and his 2 percent, and they’re wrong, the whole of civilization is destroyed.”

Via bloggen til Al Gore.

Climate change after Copenhagen – China’s thing about numbers
How an emerging superpower dragged its feet, then dictated terms, at a draining diplomatic marathon

Bak-scenen-innsikt om hvordan Kina fikk fjernet viktige tall fra de tidligere utkastene, og hvordan de ikke bare var passive, men kanskje også motarbeidet forhandlingene. Om hvordan Obama ble møtt med “junior forhandlere” fra Kina. Til slutt kom det allikevel noe gjennom, ikke minst den viktige internasjonale “monitoring, reporting and verification”. Spesielt ift. arbeidet med å få cap and trade gjennom det amerikanske senatet.

At some stage documents with numbers, and even long-term aspirations, will become necessary again, and the nation that invented the abacus will have to overcome its aversion to arithmetic.

Climate Change – Planet B
How the underwhelming Copenhagen accord could yet turn into a useful document.

Selv om man ikke klarte å få forhandlet frem en politisk eller lovlig bindende avtale var det allikevel en begynnelse. For det først er nå ulandene inkludert i avtalen (noe de ikke var i Kyoto-protokollen), og man har lært mer om hvilke politiske strukturer som kan være nødvendige for å håndtere problemstilligen. Forhandlingsmesig må det være så godt som umulig å produsere en ambisiøs avtale som absolutt alle 193 landene er enige om.

Climate change is not just an unusually grand problem. It is also an unusually complex one, which crosses and confounds the boundaries that normally define our world; from farming to forestry, shipping to sovereignty, all sorts of interests are brought together in new ways that demand new actions. Trying to deal with all the sources of the many gases involved in a single set of negotiations, in a forum of 193 countries, was always a tall order.